Søvnløshet defineres ved subjektiv opplevelse av dårlig søvn. Det omfatter: 1)

• vanskeligheter med å falle i søvn.
• vanskeligheter med å holde på søvn.
• opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn.
Det skilles mellom primær/sekundær og akutt/kronisk søvnløshet .1)

Om primær søvnløshet: 1)
• Tilstanden har pr. definisjon ikke somatisk (kroppslig),
psykiatrisk eller sosial årsak .
• Man mener at forklaringen delvis kan finnes i psykologiske mekanismer.
• Er skyld i 12-15% av alle tilfeller med søvnløshet .2)
• De fleste tilfeller av søvnløshet starter som en reaksjon på en fysisk eller en psykososial stressor .
• Ved primær søvnløshet vedvarer søvnløshet etter at de utløsende årsaker er løst, delvis som en betinget og innlært prosess.

Søvnløshet kan gi økt risiko for:
• langtidssykemelding og uførhet .3)
• redusert funksjon på dagtid og dårlig livskvalitet. 4)
• angst og depresjon. 3.5)
• ulykker på grunn av tretthet (eks. bilkollisjoner, fall) .6,7)
Søvnløshet øker med alderen, og 1 av 2 eldre (>65 år) lider av søvnløshet. 8,9)

Behandling av søvnløshet:
Ikke-medikamentell behandling (eks søvnhygiene; unngå å sove på dagtid, få minst 30 minutters dagslys daglig, bruk soverommet til å sove i , ikke til å arbeide osv.). Anbefales spesielt ved søvnproblemer hvor legen ikke kan finne en åpenbar årsak til plagene. 10)

Sovetabletter og innsovningstabletter (Hypnotika; benzodiazepiner og benzodiazepinliknende preparater) har god effekt på innsovning. Bør gis i en kort periode dvs. i 1-2 uker. Ved langvarige søvnproblemer anbefales ikke hypnotika. Dette er det bred internasjonal enighet om. Grunnen til dette er flere: Effekten av hypnotika avtar vanligvis ved langvarig bruk, noe som kan medføre behov for høyere doser. I tillegg er det fare for avhengighet ved de fleste hypnotika. Den viktigste grunnen til å unngå langvarig bruk av hypnotika er at sovemidler ikke løser søvnproblemene. Etter langvarig bruk har ofte pasientene fremdeles søvnvansker, og nå i tillegg et nytt problem, nemlig avhengighet av hypnotika. Nyere forskningsdata kan faktisk tyde på at langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og forverre søvnproblemene. 10)

Lysbehandling: Søvn reguleres av forskjellige faktorer, en av de viktigste er døgnrytmen. Lyset er den viktigste tidgiveren for døgnrytmen. Behandlingen går ut på å sitte foran spesialkonstruerte lysapparater, som gir ut lys med en viss intensitet. 10) Lysbehandling kan ha en plass i behandling av søvnvansker ved jet-lag, skiftarbeid og andre søvnfaseforstyrrelser. 11)

Melatonin: er et hormon som produseres i epifysen i hjernen. Melatonin kalles ofte 'mørkets hormon', det vil si at utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. 10) Mye tyder på at melatonin medvirker til å styrke døgnrytmereguleringen hos mennesker.  Gitt på riktig tidspunkt, på den tiden det normalt begynner å bli mørkt, forsterker det følelsen av at det går mot natt og snart er på tide å legge seg. Det har også en lett søvninduserende virkning. I Norge finnes melatonin som reseptpliktig legemiddel.

Referanser
1)National Heart, Lung and Blood Institute Working Group on Insomnia. Insomnia: assessment and management in primary care. Am Fam Physician 1999;59:3029-38                                     
2)Sateia MJ, Doghramji K, Hauri PJ, Morin CM. Evaluation of chronic insomnia: an American Academy of Sleep Medicine review . Sleep 2000; 23: 243-308.
3)Temabilag: Livsstilssykdommer, Dagens Medisin nr 14, 2007 
4) Wade A.G. et al. Curr Med Res Opin 2007;23(10)
5) Pilcher J.J. et al. J Psychosom Res 1997;42:583-96 
6) Ohayon M. et al. Sleep 2001;24(7):780-7
7) Brassington G.S. et al. Ind Health 2000;43(1):11-9
8) Lemoine P. et al. Journal of Sleep Research 2007 Vol 16 issue 4
9) Weyerer and Dilling, Sleep.1991 Oct;14(5):392-8
10) Bjorvatn B. Søvnproblemer- hvordan skal de behandles, Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer
11) Heier M.S ”Søvn og søvnforstyrrelser” 2005. Cappeens forlag as 2 opplag 2006